En satellitt passerer over Norge akkurat nå. Den samler inn data som i mange tilfeller er gratis, oppdatert daglig og potensielt verdifull for norsk næringsliv. Likevel er det få bedrifter som utnytter mulighetene.
Det mener ESA Business Applications-ambassadør i Norge, Nils Haga.
«Dataene finnes allerede. Spørsmålet er hvem som klarer å gjøre dem om til forretning.»
– Nils Haga –
Haga jobber tett med små og mellomstore bedrifter som vurderer å ta i bruk satellittdata, navigasjonstjenester eller rombasert kommunikasjon i sine løsninger. Han beskriver et tydelig skifte: Romteknologi er ikke lenger bare for romfartsektoren, den er i ferd med å bli et verktøy på tvers av tradisjonelle næringer.
Fra rakettvitenskap til forretningsverktøy
Den globale romøkonomien har vokst kraftig de siste årene og passerte 460 milliarder dollar i 2022. Jordobservasjon, satellitter som overvåker jorden fra bane utgjør en mindre andel av markedet, men er i sterk vekst.
Veksten drives i økende grad av private og kommersielle aktører, ikke bare statlige romprogrammer. Forsikring, finans, energi, landbruk og logistikk er blant sektorene som nå tar i bruk satellittdata som beslutningsgrunnlag.
– Dette handler ikke om raketter, sier Haga.
– Det handler om data som kan forbedre risikovurdering, effektivitet og bærekraft i helt vanlige virksomheter.
Hva er egentlig jordobservasjon?
Jordobservasjon, ofte kalt SatEO (Satellite Earth Observation), omfatter sensorer og kameraer i bane rundt jorden.
Noen satellitter tar høyoppløselige optiske bilder. Andre bruker radar (SAR), som kan «se» gjennom skyer og i mørke, en viktig egenskap i nordlige og arktiske områder. Satellitter kan også måle temperatur, havnivå, bevegelser i bakken og utslipp av gasser.
Mye av datagrunnlaget er tilgjengelig gratis gjennom EU-programmet Copernicus.
«Men rådata alene skaper ikke verdi. Data er bare startpunktet. Verdien oppstår når de bearbeides og omsettes til beslutningsstøtte. Det er her norske selskaper har en reell mulighet.»
– Nils Haga –
Sentinel-5P kartlegger atmosfæren daglig og gir åpne data om luftforurensning og klimagasser. Foto ESA ATG
Sentinel-5P kartlegger atmosfæren daglig og gir åpne data om luftforurensning og klimagasser. Foto ESA ATG
Fem bransjer i rask endring
Haga peker på flere sektorer der satellittdata allerede er i ferd med å bli standard:
Landbruk og skogbruk
Satellitter kan overvåke tusenvis av mål på én natt. Den ser stress i planter før bonden gjør det. Traktoren kan pløye døgnet rundt som en robot.
Maritim sektor
Fartøysporing, isovervåking og deteksjon av skip uten aktiv AIS er allerede i bruk. Satellittdata brukes til å styrke sikkerhet, kontroll og situasjonsforståelse..
Havbruk
Temperatur, algeoppblomstring og miljøpåvirkning kan overvåkes kontinuerlig fra rommet. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag for drift og dokumentasjon.
Infrastruktur
Satellitter kan måle millimeterendringer i bakken over tid. Det er relevant for jernbane, rørledninger og byutvikling.
Finans og forsikring
Satellittdata åpner for nye modeller innen risikovurdering og såkalt parametrisk forsikring, der utbetalinger kan knyttes direkte til målbare hendelser.
ESA Arctic Weather Satellite forbedrer overvåking og værvarsling i Arktis.
ESA Arctic Weather Satellite forbedrer overvåking og værvarsling i Arktis.
Norges fortrinn: Arktis
For Norge er utviklingen særlig relevant. Arktiske områder endrer seg raskt, og klimaendringer påvirker både naturressurser og infrastruktur.
Satellitter, spesielt radarbaserte systemer, fungerer året rundt, uavhengig av vær og lysforhold.
– Arktis er en krevende region. Nettopp derfor er den også et naturlig testområde for satellittbaserte løsninger, sier Haga.
Han mener norske selskaper kan ha en fordel dersom de bygger tjenester direkte på åpne datakilder som Sentinel-satellittene.
ESA åpner finansieringsmuligheter
Gjennom European Space Agency sitt BASS-program (Business Applications and Space Solutions) kan bedrifter få støtte til å utvikle kommersielle tjenester basert på romteknologi.
Programmet retter seg mot små og mellomstore selskaper som vil bruke romdata i nye løsninger, ikke mot aktører som utvikler selve satellittene.
En ny arktisk utlysning åpner for prosjekter innen blant annet miljøovervåking, klima, havbruk, bærekraftige verdikjeder og beslutningsstøtte.
Støtten dekker typisk 50–75 % av prosjektkostnadene, uten å ta eierskap.
Ta kontakt før du søker
ESA-prosessen starter som oftest med et såkalt Activity Pitch Questionnaire (APQ). APQ er et spørreskjema som man må besvare konsist og «to the point».
– Det viktigste rådet jeg gir er alltid det samme, sier Haga:
– Snakk med oss før du søker.
Han beskriver rollen som en sparringspartner:
– Vi hjelper med å avklare om du som bedrift innehar det som typisk må være på plass for å være en relevant SMB, ideen må faktisk inneha bruk en romkomponent, hvordan ideen bør posisjoneres, og hvilket ESA finansieringsinstrument som man kan søke på.
Et lite vindu – med stor oppside
Haga mener timingen er avgjørende.
«Jordobservasjon er i ferd med å bli infrastruktur – på linje med GPS og internett.»
– Nils Haga –
Selskaper som beveger seg tidlig, kan bygge egne dataløsninger, utvikle analysemodeller og etablere langsiktige kundeforhold.
– Dette er kompetanse og infrastruktur som ikke enkelt lar seg kopiere senere, sier han.
Og avslutter med et bilde som oppsummerer hele utviklingen:
«Satellittene ser allerede ned. Spørsmålet er hvem som klarer å omsette signalene til verdi.»
– Nils Haga –
Fakta:
Den første arktiske ESA-utlysningen av flere åpner allerede 4. juni 2026 og retter seg mot selskaper som vil utvikle kommersielle tjenester basert på satellittdata. Norske bedrifter kan søke alene eller i konsortium. Her er den første utlysningen: https://business.esa.int/fundi...
