Aftenposten publiserte nylig en aktuell artikkel om vår sårbarhet for GPS-manipulasjon og bortfall av digital infrastruktur. Det handler ikke bare om navigasjon, men om strømnettet vårt, mobilnettet, finanssystemer og selve tidssignalet som holder samfunnet i gang.
I mai la regjeringen frem en ny sikkerhetsplan som peker på flere nøkkelområder:
• Styrke nasjonal kontroll over kritiske funksjoner som presis tid og posisjonering.
• Utrede løsninger for direktekommunikasjon mellom mobil og satellitt – et mulig kvantesprang for dekning og tilgjengelighet utover 4G/5G.
• Bygge opp digital egenberedskap, slik at kriseledelse kan fungere selv under langvarige utfall.
«Norge har i dag over 7000 basestasjoner. Men hva skjer når ekstremvær, sabotasje eller kabelfeil lammer nettet, slik vi så under uværet Hans i 2023, da 80 % av mobilnettet i Hallingdal falt ut? Skal vi bare bygge flere master?»
– Nils Haga –
Et bedre alternativ kretser allerede over hodene våre
• Lavbanesatellitter, som Starlink og europeiske initiativer, gir robuste kommunikasjonsløsninger, uavhengig av bakkenett.
• Europa tar nå strategiske grep for å sikre digital og geopolitisk suverenitet gjennom investeringer i lavbanesatellitter og alternative navigasjonssystemer. Norge deltar aktivt, både gjennom ESA og nasjonale satsinger.
• I en tid der digital infrastruktur er avgjørende for både sikkerhet og verdiskaping, gir dette norske aktører en unik mulighet til å være del av et felles europeisk romøkosystem.
Navigasjon og tid (PNT-posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering)
Alternativer til GPS finnes. Galileo og flerkanalsnavigasjon øker robustheten mot jamming og spoofing. For å bygge motstandsdyktighet må vi:
• Bruke flere systemer samtidig (GPS + Galileo ++).
• Kryss-sjekke signaler for å oppdage feil og manipulasjon.
• Utvikle backup-løsninger, som LEO (lavbanesatellitter)-tidssignaler og bakkebaserte systemer.
Jordobservasjon - en nøkkel til beredskap
Satellitter gir sanntidsanalyse av infrastruktur og naturfarer, og er avgjørende for å håndtere mer ekstremvær De gir:
• Tidlig varsling om flom, skred og skogbrann.
• Overvåking av kritisk infrastruktur.
• Situasjonsforståelse i utilgjengelige eller værutsatte områder.
Den nye nasjonale sikkerhetsstrategien peker på motstandsdyktighet og økonomisk sikkerhet. Regjeringen setter for eksempel nå av 400 millioner kroner årlig til digital infrastruktur. Verdt å merke seg at ESA tilbyr finansiering og samarbeidsarenaer for norske selskaper som vil utvikle neste generasjons løsninger. Hvorfor ikke tenke helhetlig, nettopp ESA vil gjerne bidra!
Innovasjon og forskning pågår allerede i norske miljøer. Nå må vi koble sikkerhetspolitikk med romteknologi, og bruke den strategisk for å gjøre samfunnet tryggere.
Hva mener du, er romteknologi "the missing link" i norsk beredskap?
